Det er som med andre evner, som for eksempel at noen er veldig musikalske, kunstneriske og lignende. Det er ikke meningen at alle skal kunne utføre healing, så det stemmer ikke det de fleste kurs­holderne sier, at alle kan lære healing. At alle kan bli en healer. Det sier de bare for at flest mulig skal komme på kurs. Alle kan lære om healing, men alle kan ikke bli en flink healer, og om man har evnene, trenger man nødvendigvis ikke gå på kurs. Det kan være en fordel, men også en ulempe, alt etter hvor flink man er til å sortere ut hva som er bra og ikke. Fra omkring 1990 har det vært mange kurs i healing og selvutvikling. Det har stadig dukket opp nye healing teknikker: Body Mirror System, reiki, kirurgisk healing, theta-healing osv. Alt dette er bare forskjellige navn og uttrykk for å gjøre det mer interessant. For å få folk til å tro at de har oppdaget noe nytt, noe helt spesielt. Hvorfor ikke si det som det er, at man driver med healing om man har sånne evner? Å gå på kurs og lære diverse teknikker, symboler, ord og uttrykk kan være greit om man føler for det. Det er mange som ikke forstår hva healing er og hvordan det fungerer, så de tror de kan lære å bli healer. Det er mye fornuftig å lære på kurs, ja, men man må bruke fornuften selv og forstå hva som er riktig og ikke.

Det er forskjellige grader av healing evnen. Noen har det sterkere og noen svakere, og i en del tilfeller kan man trene seg til å utnytte sitt fulle potensiale. Man kan i så måte ha utbytte av noe man lærer på kurs. Er man en sterk healer, trenger man ikke drive med mange andre ting, i hvert fall ikke i starten. Det er en del som mister fotfestet etter et helgekurs eller to. Det blir sterkere energier i en gruppe og noen resultater kan de fleste få til, med for eksempel muskulatur, spenningshodepine og sånne enklere ting. Når de har opplevd dette, tror de at de kan utrette det meste, og setter i gang med å fortelle om sine evner, med timebestilling og priser. Mange er de som er blitt lurt trill rundt etter besøk hos sånne. Etterpå sier de at de har prøvd healing og det virket ikke, så det tror de ikke på. Men saken var vel heller at de ikke var hos riktig healer. Men likevel: Ingen kan jo hjelpe alle. Det kan heller ikke jeg. Men det jeg gjør hjelper på de fleste.

Når noen spør Halvard hvilken type healing han gjør, svarer han:

For meg er det bare en type, og det er naturlig healing. Åndelig healing. Dette er ikke et terapeutisk system, som akupunktur, homøopati, soneterapi og andre behandlingsmetoder, og kan dermed ikke tillæres. Det er medfødt. Andre i familien før meg hadde sånne evner, men de drev ikke aktivt med det, da det var mye feil oppfatning blant folk. Spesielt i kristne miljøer og blant statskirkens folk. Det er jo ikke så lenge siden hekseprosessene lagde problemer for folk med evner litt utenom det vanlige. Noen lurer også på om jeg blir tappet for energi. Nei, jeg bruker ikke av mine egne energier, og noe av «gullstøvet» faller på meg også. Det vil si at jeg heller blir oppladet, og om jeg ikke var i form da jeg startet behandlingen, kunne jeg være i bedre form etterpå. Noen snakker om hva jeg gjør for å åpne opp og stenge av. Helt fra starten i 1982 fikk jeg det for meg at jeg alltid skulle være åpen. Derfor kan det når som helst overføres energi om det er noen i nærheten som trenger det. Om jeg står i handlekø, sitter på toget, snakker i telefonen og lignende. Før var det noen som mente at healing var ulovlig på grunn av kvakksalverloven. Da ville det vært vanskelig å bevege seg utendørs eller ha kontakt med andre personer uten a bli lovbryter.

Mange lurer også på hva jeg gjør for å beskytte meg selv. Det finnes flere teknikker der ute, men jeg gjør ingen ting. Er det meningen man skal drive med healing, er man beskyttet. Noen tror det kan bli for mye healing. Over­dosering. Men det går ikke an. Jeg kjenner ikke til noen som har dødd av å få for mye kjærlighet. Jeg har hørt om healere som ikke vil behandle folk under 18 år, og det mener jeg er bare tull. Og noen mener at vi ikke har lov til å behandle folk som selv ikke har bedt om det, eller som ikke vet om det selv og har godkjent det. Hva da med dem som ligger i koma? Eller om man kommer til en ulykke? Skal man ikke kunne hjelpe vedkommende om han ikke kan spørre om det selv? Enten så skjer det ingenting, eller så hjelper det. Man må bruke sunn fornuft. Ingen tar skade av å få healing, enten man har bedt om det eller ei.

Mange spør meg om tidspunktet for healingen, da de har hørt eller lært at man må være med på healingen ved å sette seg eller legge seg og slappe av, meditere og gjerne tenne et lys. Ja vel, se for deg bonden som går ut i fjøset og sier til Dagros: «Nå må du legge deg og slappe av, og være med på healingen, så tenner jeg et lys og så må dere andre kyr og kalver være stille en stund.» Man trenger ikke være med på det eller vite tidspunktet, det kan ha negativ effekt. Healing energien er forbundet med kroppens intelligens for å gjøre det som er nødvendig, og man trenger ikke sitte der og tenke på spesielle symboler eller utføre mantra. Det kan nok bli bedre resultater om man bare kobler ut og slapper helt av.

I 1983 behandlet Halvard en kvinne med en alvorlig sykdom, som var pasient hos en lege på et rekreasjons­senter. Legen ble imponert over resultatet av behandlingen:

Hun ble veldig bra, og legen ville jeg skulle komme på besøk på senteret og behandle noen pasienter der. Han satt og så på mens jeg behandlet noen personer, deriblant en kvinne med en stor kul i nakken, som forsvant på 25 minutter. Etter dette var jeg på rekreasjonssenteret flere ganger, og det ble vel litt mye oppstyr etter hvert. Legen sa at jeg ikke kunne komme tilbake flere ganger, da det var fare for at han kunne miste bevilgningen. Det falt ikke i god jord for de bevilgende myndigheter og lege­foreningen at det var en healer på ferde. Det er ikke bra at folk blir friske for raskt ...

I 1983 fant Halvard også ut at han hadde evnen til a justere lengdeforskjeller på armer og bein:

Den første jeg prøvde det på var ei jente fra Valdres. Hun hadde et bein som var omkring en centimeter kortere enn det andre. Det strekte seg i løpet at et par minutter, og hun kjente etterpå at hun sto beint, med begge hælene på gulvet. Dette gjorde så stort inntrykk på meg at jeg ikke sa et ord på to timer.

I 1984 flyttet Halvard til Valdres og leide et hus på Leira, med leilighet i annen etasje og kontor, venterom og to hybler for langveisfarende i første. Han ble kjent med mange trivelige folk der, etter hvert som de forsto at han drev seriøst. Oppmerksomheten rundt hans virke vokste, og snart hadde han flere års ventetid. Det gjorde det vanskelig å vite hva han skulle gjøre da noen med alvorlige lidelser tok kontakt.

Sommeren 1984 fikk han kontakt med dem som bodde på Svarga, der Marcello Haugen hadde bodd og drevet sitt virke:

De ba meg hjem til seg, og det var meget interessant å være der og snakke med dem. Det er et lite kapell nede i bakken som Marcello hadde bygget. Inni der er det et lite rom med en stol, sannsynligvis hvor han mediterte. Jeg satt der og mediterte selv. Etter noen minutter dukket Marcello opp, han sto bak meg og viste meg noe, ga meg en beskjed.

I 1990 arrangerte Halvard en healing demonstrasjon på Fagernes Hotell, og hadde satt inn en annonse om at han ville forsøke å justere beinlengden på låghalte:

Dette er en svært vanlig årsak til problemer i rygg, bekken og hofter. Det forplanter seg til knær, brystryggen, nakken og hodet, da ryggsøyla blir som en S. Det var en dristig foreteelse, og jeg var spent og nervøs etter at jeg hadde rykket inn annonsen. Det var 27–28 personer som møtte opp, sikkert like spente som jeg. Det skjedde da en god del den kvelden, og mange fikk seg en overraskelse.

Etter dette hadde Halvard flere demonstrasjoner og såkalte healing sirkler flere steder i landet. I en healing sirkel sitter de fremmøtte i ring, og Halvard går rundt og holder noen minutter på hver enkelt. Energien strømmer rundt og alle sammen får healing hele tiden, uansett hvem han holder på. Ved en slik demonstrasjon i Trondheim 30. desember 1991 var en journalist og fotograf fra Adresseavisen til stede. Dagen etter kunne man lese følgende i avisen:

Like før klokka halv tre i går ettermiddag humpet Stig (26) med krykker inn på rom 209 på Hotell Royal Garden. Ryggplager gjennom fjorten år hadde toppet seg, nå prøvde han «siste utvei». Ti minutter senere gikk Stig ned hotelltrappa, med krykkene under armen.

Halvard forteller at da fylkeslegen fikk greie på dette, ringte han og lurte på hva meningen hans var med a holde på sann:

Fylkeslegen sa at han kjente til sånne som meg, og truet med litt av hvert om jeg ikke sluttet. Noe jeg selvfølgelig ikke gjorde. Etter artikkelen i Adresseavisen ble jeg oppringt av NRK P2, som gjerne ville ha med meg og fylkeslegen i et direktesendt debattprogram dagen etter. Jeg stilte opp tross kort varsel, og fikk beskjed om at dette var et innringningsprogram hvor lytterne kunne ringe inn og si sin mening om healing, og jeg kunne da kommentere etter hvert. Fylkeslegen stilte ikke opp personlig, men sendte sekretæren. Det var mange som ringte inn og ville si sin mening, noen positive, men flest negative. Det syntes jeg var merkelig, siden jeg visste at flere av dem jeg hadde hjulpet ville ringe. Etter sending kom en ansatt bort til meg, og fortalte at de på forhånd hadde fått beskjed om å ikke slippe gjennom så mange positive, men la dem som hadde negativ omtale få si mest. Dagen etter var det flere som fortalte meg at de hadde ringt, men ikke fikk komme til.

Oppveksten og savnet av sjøen gjorde at tilværelsen mellom fjell i en liten bygd for Halvard endte i 1996. Da flyttet han fra Valdres til Stjørdal, og leide et kontorlokale i sentrum, der han raskt fikk fullt opp med klienter. Men disse første årene som healer opplevde han også å ha evner utover å helbrede:

Det var noen hendelser som ikke var av den fysiske verden. Som å vite hva som feilte folk, se ting fra tidligere tider, få beskjeder på forskjellige mater og lignende. For eksempel da jeg var på ferie i Australia. Jeg fikk hjelp av en åndelig tilstedeværelse til a unngå et kjøpesenter i Surfers Paradise i Queensland. Etterpå viste det seg at det ble ranet av to bevæpnede menn. Det var som å se en amerikansk kriminalfilm. Politijakt med biler og helikopter. Derfor meldte jeg meg på Clairvoyanceskolen i København høsten 2003, for jeg ville teste evnene mine før jeg eventuelt gikk ut med dem. Det ble mange interessante helgetreff. Jeg fikk den bekreft­elsen jeg trengte. Han som var sensor under eksamen våren 2004, en person jeg aldri hadde møtt eller hatt noe med å gjøre, kunne fortelle etterpå at det var en ånd til stede, og at ånden het noe med Jos ..., hvordan han så ut og at han hadde vært med meg siden jeg var 12 år for å hjelpe meg på denne veien. Det var min morfar som het Josef, og han døde i 1945.

Halvard mener at det nok var bestemt før han ble født at han skulle drive med healing:

Jeg skjønte i ettertid at jeg ble ledet inn på denne veien, spesielt fra tolvårsalderen. Om det er en plikt eller et kall, vet jeg ikke riktig hva jeg skal si, men det var nok min oppgave som jeg ikke kunne gå utenom. Det fikk jeg vel et godt bevis på i mars 1985, da jeg bodde på Leira og nettopp hadde kjøpt et småbruk på Bjørgo. En kamerat hjalp meg med noe oppussing, sånn at jeg skulle kunne flytte dit og ha kontor der. Dette småbruket lå nedenfor jernbanesporet til Valdresbanen. Veien ned dit var svingete og ikke helt vannrett. Det fantes nok ingen biler da den ble laget, bare hester. Etter endt oppussing en dag skulle vi kjøre opp derfra. Klokken var kvart på åtte, det var mørkt og det hadde snødd femten centimeter tung snø den dagen. Vi måtte derfor ha litt fart for å komme opp, men ikke for mye, for da kunne vi skli ut i svingen ved jernbanesporet. Like ovenfor linjen ble vi stående fast i snøen. Jeg ba Ove gå ut, for jeg måtte prøve å rygge over jernbanesporet, og han skulle rope om det kom tog. På grunn av den tunge, våte snøen og at veien gikk på skrå over sporet, gikk det ikke å svinge riktig, og jeg ble derfor stående med begge bakhjulene mellom skinnene utenfor overgangen. «Det kommer tog», ropte Ove, og 70 meter syd for meg kom toget i full fart rundt svingen. Fire sekunder senere var bilen bare vrak. Fysisk sett hadde jeg ingen mulighet til å komme meg i sikkerhet, men når nøden er størst er antagelig hjelpen nærmest. I neste øyeblikk befant jeg meg 20 meter oppe i bakken. Jeg så bilen stå på jernbanesporet, før toget smadret den. Det var ingen spor som kunne vise at jeg hadde gått opp bakken i dyp, tung snø på fire sekunder, noe som ville vært umulig uansett. Hva som egentlig skjedde, vil jeg ikke røpe.

Halvard har holdt på med healing på heltid siden 1982, og har ikke hatt tid til annet. Derfor må han også ta seg betalt for det han gjør:

Jeg tar ikke betaling for healingen, men for den tiden jeg bruker. I starten lot jeg folk betale det de selv mente passet. Da opplevde jeg at de som hadde lite penger betalte mer, og de med mer penger betalte litt eller ingenting. Etter hvert måtte jeg sette et fast honorar, men behandlet noen gratis for å finne ut hva som kunne helbredes og hvor mye behandling som måtte til. Noen få opplever spontanhelbredelse, resten må regne med å holde på en stund, alt etter hvor lenge de har vært plaget og om de har hatt noen plager tidligere. Jeg behandler ikke symptomer, men hele individet, da det er flyten av energi i og omkring kroppen som avgjør hvor frisk man er. Healingen foregår på det åndelige plan, ånd over materie. Derfor kan det ta noe lengre tid enn mange regner med, da alt henger sammen og årsaken kan ligge langt tilbake i tid. Skal man bli frisk, må man få med alt sammen på alle plan. Men man skal ikke henge seg opp i hvilken diagnose man har fått av helsevesenet. Den trenger ikke alltid stemme. På 1980-tallet var det mange som fikk diagnosen nerveproblemer. På 1990-tallet var det mer populært med virus. Dette fordi legene ikke visste hva som feilte folk.

Da Halvard startet med healing, var han spent på hvordan folk ville reagere:

Spesielt var jeg spent på hvordan mine nærmeste ville reagere. Men det gikk overraskende greit, kanskje fordi de fleste hadde hørt om noen som hadde vært hos en med varme hender. Men noe snakk var det vel om det, tenker jeg, for jeg hørte sikkert ikke alt og det var vel like greit. Hvor mange jeg har hjulpet, vet jeg ikke. Har ingen anelse. Men noen tusen er det jo blitt. Har hatt så mye å gjøre at jeg ikke har hatt tid til å føre statistikk.

Når Halvard blir bedt om å sette opp en liste over hvilke sykdommer og problemer han har hjulpet folk med, blir den lang:

Den blir vel omtrent slik: abstinenser, allergier, angina, angst, anspenthet, astma, balanseproblemer, Bechtrew, beinlengdeforskjell, beinskjevheter, beinskjørhet, bekkenløsning, betennelsestilstander, bevisstløshet, bihuleplager, blodforgiftning, blodpropp, dårlig blodsirkulasjon, blodsykdommer, blødninger, brokk, bronkitt, byller, candida albicans, cerebral parese, depresjoner, diabetes, diaré, drypp, dysleksi, eksem, emfyzeum, fordøyelsesproblemer, forkalkninger, forkjølelse, forstoppelse, frossen skulder, gallestein, grå og grønn stær, hemorroider, hjerneslag, hjerteflimmer, hjerteinfarkt, hodepine, hormonbalansen, hudsykdommer, hyperaktivitet, høyt blodtrykk, dårlig hørsel, dårlig hårvekst, idrettsskader, infeksjoner, influensa, isjias, kjønnssykdommer, kolikk, kramper, kreft, kuler, lammelser, leddgikt, lumbago, lupus, multippel sklerose, magekatarr, menisk, menssmerter, migrene, morbus chron, muskelplager, nakkesleng, nyrebekkenbetennelse, nyreplager, nyrestein, overgangsplager, polypper, prolaps, psoriasis, psykiske plager, raskere sårheling etter operasjoner og beinbrudd, reumatisme, rusmisbruk, røykeavvenning, sinnslidelser, skjelettplager, slitasje i hofter, smertetilstander, soppinfeksjon, spiseforstyrrelser, stamming, stoffskifteplager, stråleskader, svulster, dårlig syn, synsforstyrrelser, systemisk lupus erythema (lupus), søliaki, søvnforstyrrelser, tannpine, tennisalbue, trafikkskader, ulcerøs kolitt, urinsyregikt, urinveisinfeksjon, utbrenthet, virus, yrkesskader, ødem, øyekatarr, åreforkalkning, åreknuter.